På nivå med en baby

IMG_0213

Jeg har kommet til et nytt sted, med en ny kultur, med nye mennesker og et nytt språk. Alt er nytt for meg, og jeg må lære mye nytt på kort tid. Det er akkurat som jeg er en baby, som ikke vet noe, og må lære alt helt fra starten av.

Det har gått en uke siden jeg kom til Colombia. De første dagene bodde jeg hos det norske misjonærparet Mona og Odd Bjørge Risanger, som skal være veiledere for meg mens jeg er her. De har sin egen blogg som heter quemasrisanger.wordpress.com, følg dem gjerne.

Jeg har flyttet inn hos en colombiansk familie, og her skal jeg bo resten av året. Familien består av Bertha og Gilberto og deres to voksne døtre, Yessica og Maria Angelica. De har også en sønn som bor med kona si like ved. I tillegg har de en hund og en katt. Vi bor i en bydel som heter Fontibon. Det er veldig mange mennesker som bor i denne bydelen, men det er stort sett mye folk i hele Bogotá.

Her i Bogotá må man være svært forsiktig. For eksempel oppdaget jeg ganske fort at trafikken er helt annerledes enn i Norge. Her er det ingen som stopper for fotgjengere, og det kommer biler og motorsykler overalt. Jeg innser at Prinsens gate i Trondheim ikke er så farlig likevel.

På onsdag kom pave Frans til Bogotá, noe som er veldig stort siden Colombia er et veldig katolsk land. Man kan se det både i nyhetene, på alle slags suvenirer som selges i gata og den store folkemengden. De har stengt den største gata her for at paven skal være trygg, men det gjør også at det er desto mer trafikk i de andre gatene. Det gjør det vanskelig å komme seg frem, så det er ikke alle planer det går like greit å gjennomføre.

Til å begynne med skal jeg ha spansktimer noen dager i uka. Jeg skal også begynne å jobbe på skolefritidsordningen Esperanza, og i en barnekirke i samme område. Jeg får stadig praktisere spansk nå som jeg bor hos en colombiansk familie, noe som er viktig når jeg skal gjøre jobben min. De sier at de trenger folk til å jobbe på prosjektene, og jeg er glad for at jeg får hjelpe.

Det er alltid litt vanskelig å møte en ny kultur, men jeg kan love at å møte kulturen i Colombia ikke er farlig. Colombianere er et varmt folk som bryr seg om hverandre. Hver dag når man møtes er det hilsing med klemmer og kyss på kinnet, og man spør hverandre hvordan det går. De uttrykker så mye kjærlighet, at det er umulig ikke å føle seg velkommen. Det gjør ikke noe at jeg er på nivå med en baby.

Bønneemne:
Colombia er et katolsk land. Pavens besøk er en stor begivenhet. Men mange ser bare religionen, og ikke Gud. Hjelp det colombianske folket å forstå hva som er viktigst i livet. Be for at de må oppleve hvem Gud virkelig er.

 

This slideshow requires JavaScript.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: